Rock n’ roll!
Rockers er en interessant film når regissør er ingen ringere enn vokalisten i Rockers, Takanori Jinnai. Jeg vet ikke om noen andre vokalister som har regissert en spillefilm om sitt eget band.
Rockers er en komediefilm med mye bra musikk og artige rollefigurer. Det er mye overspilling som kanskje kan virke avskrekkende for noen, selv elsker jeg det hvis det fungerer for filmens del. Ingen lager like kule og sære filmer som japanerne. Det er ikke bare biler og elektronikk det oser kvalitet av, filmene er bare herlige og spesielle når det stemmer.
Hvor mye fiksjon det er i Rockers vet jeg ikke. Musikken er det sentrale her, og det viktigste er at musikken er fengende. Jeg har aldri vært noen stor fan av punkmusikk, men det er noen flotte låter i denne filmen.
Tidsperioden er fra 1970-1980-tallet da punk begynte bli populært. Man blir glad i rollefigurene. Karakterdybde finner man ikke her, filmen er like energisk og kaotisk som musikken i filmen. Slutten kom virkelig som en overraskelse, det lå i luften, men jeg ventet det egentlig ikke. Sårt ble det.
Rockers er en herlig film fylt av livsglede og kaos.
