En sverdmester som har bestemt seg for å aldri drepe igjen, ankommer en ny by der en rikmann produserer opium og gjør som han vil. Men sverdmesteren har andre planer.
Rurouni Kenshin er basert på en populær mangaserie, som ble til en animeserie, og den serien har jeg sett og alt som fulgte etter de 95 episodene. Filmen fokuserer på rikmannen og første delen av animeserien, og ikke Shishio, som er det beste med hele serien.
Man merker raskt at filmen er en påkostet produksjon. Visuelt ser filmen strålende ut, det føltes ut som om man var tilbake i tid, noe som er viktig. Actionkoreografien er god, det samme er filmmusikken som er sår og dramatisk. Filmen er også grafisk, men blod laget av dataeffekter fungerer aldri.
Hvis du har sett animeserien, vil du raskt legge merke til at filmen ikke følger serien til punkt og prikke. Det er større forandringer her, noe man må forvente, for det er begrenset hvor mye man kan putte inn i en langfilm som har en spilletid på rundt 130 minutter. Det mest skuffende er at de sterkeste skurkene ikke får nok skjermtid, og at de mangler personlighet.
Det er heller ikke så mange skuespillere som kler rollene de spiller. Jeg er stor fan av Yû Aoi, men hun er ikke den Megumi jeg kjenner. Yû Aoi blir for uskyldig og søt, selv med verdenes merkeligste øyenbryn. Hva skjedde med hennes øyenbryn? Takeru Sato som Kenshin Himura, og Emi Takei som spiller Kaoru Kamiya, kler rollene de spiller. De klarer å få frem mye av det karakterene står for, selv om manuset ikke akkurat gir dem så mye hjelp.
Rurouni Kenshin er en av de bedre filmene jeg har sett som basert på en manga og animeserie. Men for en som har kjennskap til karakterene og historien, så klarer aldri filmen å gi karakterene den dybden de fortjener å ha.
