En sliten mann.
Rurouni Kenshin: Reflection starter med at vi ser Kenshin Himura muligens tar kvelden. Rurouni Kenshin: Reflection består av to episoder der den besøker fortiden og nåtiden, det vil si at karakterene har blitt mye eldre og at Kenshin Himura har fått en sønn. I den første halvtimen ser vi ting vi har sett før i animeserien, bare at Rurouni Kenshin: Reflection har mye bedre animasjon.
Rurouni Kenshin: Reflection er veldig sørgmodig og trist. Alt er bare så trist at Rurouni Kenshin: Reflection dreper litt av livsgnisten til seerne. En liten gnist vil sette de to episodene i fyr og flamme, så tørt er det.
Jeg savnet mer energi og spenning. Det hele blir så alvorlig og deprimerende at man ikke kjenner igjen karakterene i det hele tatt. For det får være måte på hvor alvorlig man skal ta denne historien. Det fokuseres mest på Kenshin Himura og hans kjære Kaoru Kamiya. De to lider virkelig, kjærligheten er sterk, men Kenshin Himura må bøte for det han har gjort tidligere i sitt liv. Javel, da var det ikke noe poeng med animeserien da!
Rurouni Kenshin: Reflection fikk mye berettiget kritikk når den kom ut. Den er lite underholdende, og den spytter på animeserien når den tar seg selv så alvorlig. Historien er heller ikke noe interessant, for dette her er virkelig deprimerende. Selv om Trust & Betrayal hadde en mørk tone, så var den underholdende og den ødela ikke hele animeserien. Det her var rett og slett ikke noe morsomt å se på.
