Whenever a big white man picks up a banjo, my cheeks tighten.
Robin Williams var en gang for lenge siden en habil skuespiller, men mannen har hatt noen merkelige rollevalg i den senere tid. Personlig er jeg ikke fan av hans komiske filmer som han er mest kjent for. Mannen blir for lik sine rolletolkninger i disse filmene. Han er ypperlig som den mentalt forstyrrende personen i One Hour Photo, og som den sørgende psykologen i Good Will Hunting. Han kler de mer alvorlige rollene.
RV byr ikke på noen store overraskelser, og den første delen av filmen byr ikke på noe interessant. Men etter det blir det faktisk litt morsomt, og det begynner å ta av litt. Filmen er mye bedre enn f.eks. Cheaper by the Dozen 2 der vi finner Steve Martin i hovedrollen. At de to Cheaper by the Dozen-filmene gjorde det så bra på kino er for meg helt uforståelig. Her snakker vi om to skikkelig sjarmløse makkverk. Da er det bedre å se på RV, den blir ikke kvalmende dårlig som Cheaper by the Dozen 2.
