På rømmen.
Bilde: 2.40:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
En kvinne er på rømmen etter en knivstikking. En ustabil politimann er ute etter henne, og han gir ikke opp med det første. Hun slår seg ned i en liten by ved sjøen. Der treffer hun en enkemann med to unger, og hun forsøker å starte på nytt igjen med hyggelige mennesker rundt seg. Men fortiden kommer til å innhente henne.
Nå er jeg ikke fan av filmatiseringen av bøkene til Nicholas Sparks. Men jeg var litt nysgjerrig på denne filmen når Lasse Hallström var mannen bak kameraet. Han pleier å lage varme filmer der man bryr seg om karakterene, og han klarer det igjen, men dessverre sporer han og filmen av i den siste akten.
Safe Haven er en hyggelig og varm film i rundt 80 minutter. Man får ikke så mye informasjon om hva som skjedde i starten av filmen, og hvorfor kvinnen er på rømmen. Men det sier seg selvsagt selv hva hun har opplevd.
Men så kommer filmen med en vending, og da begynner genreblandingen som ikke passer inn i det hele tatt. Fra å være en romantisk dramafilm, blir sjangeren thriller der det skjer litt for mye i den siste akten, og mye av det gode filmen har klart å bygge opp forsvinner opp i flammer.
Ikke nok med det så kommer den med en overraskelse til som blir helt latterlig. Safe Haven har to vendinger i historien som dessverre ødelegger en god del for filmen, for før disse hendelsene er Safe Haven en fin romantisk film med skuespillere som har god kjemi.
Jeg er selvsagt vant til genreblanding når jeg ser så mange filmer fra Sør-Korea. Men jeg likte ikke at Safe Haven brukte denne type genreblanding som man finner i filmer fra Sør-Korea. For det er kun noen få filmer som lykkes med genreblanding, og Safe Haven er ikke en av dem.
Safe Haven er en søt film for spesielt kvinner i 80 minutter. Etter det er så eksploderer den når fortiden banker på døra til den kvinnelige protagonisten. Da begynner det å lukte litt surt av hele filmen, og varmen den har klart å skape forsvinner også.
Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er klart, varmt, litt mørkt og ikke så skarpt. Men det her ser veldig bra ut til å være en romantisk dramafilm.
Dialogen er klar og tydelig. Sidehøyttalerne får ikke mye å jobbe med, rommet blir fylt litt opp når det er tid for fyrverkeri. Ellers er det de tre kanalene i front som får mest å jobbe med i en dramafilm fylt med dialog og hyggelig musikk.