Fem tapre soldater.
Jeg satt med Band of Brothers følelsen underveis, noe som ikke er en dårlig ting med tanke på hvor god den serien var. Saints and Soldiers har ikke det største budsjettet, så store kampscener kan man se langt etter. Noen skuddvekslinger er det, spesielt mot slutten, men det er ikke der hovedfokuset til filmen ligger.
Samholdet mellom soldatene er hovedfokuset i Saints and Soldiers, og selv om filmen kun har en spilletid på 90 minutter, fungerer oppskriften. Skuespillerne klarer å gi sine rollefigurer sterke personligheter, ingen av dem er like, heldigvis.
Tyskerne er onde jævler, de allierte gjør aldri noe stygt. Noe som selvsagt ikke stemmer med virkeligheten. Man skal ikke tro at alle tyske soldater var like, men det er slik de fleste filmer portretterer dem. Her får vi endelig en liten vri med en tysk soldat som kjenner en av de amerikanske soldatene.
Saints and Soldiers er en velspilt og gripende film som viser at man behøver ikke å ha det største budsjettet for å lage en god krigsfilm.
