Now we’re stuck with Matt Van Helsing.
Salem’s Lot (1979), var en av mine favorittfilmer når jeg var yngre. Filmen var både velspilt og delvis spennende, men den manglet flere hendelser og litt høyere tempo. Denne nye versjonen er ikke velspilt eller spennende, det eneste positive er at den har høyere tempo, men da på bekostning av karakterdybde og spenning.
At Rob Lowe i det hele tatt har en karriere som skuespiller er smått utrolig. Mannen kan ikke spille i det hele tatt, ikke kan han fortelle en historie med følelser heller. Jeg kommer ikke over hans monotone fortellerstemme i Salem’s Lot. En ny Morgan Freeman kommer han aldri til å bli, det er sikkert og visst!
Selv om man finner en klasseskuespiller som Donald Sutherland her, er det noe som heter å kle rollen man spiller. Donald Sutherland er ikke i nærheten av den flotte rolletolkingen til James Masomn. Donald Sutherland fungerer mer som en vill klovn og gjøgler, det er forferdelig å se ham som en slags julenisse fra helvete.
Nå er det lenge siden sist jeg leste boken, men jeg mener å tro at Salem’s Lot (1979) er nærmere hendelsene i boka enn denne versjonen fra 2004. Der Salem’s Lot hadde skuespillere som kledde rollen de spilte, finner man ikke mange av dem her. Eneste jeg likte var James Cromwell, han er alltid solid. Rutger Hauer er også et spennende valg, men hans rollefigur har svært lite å tilby her. Det samme problemet fant man i versjonen fra 1979, der kunne ikke Kurt Barlow snakke i det hele tatt.
En film uten sjel der skuespillerne ikke bryr seg om rollen de spiller, og der regissøren kun er ute etter å tjene penger uten å nedlegge arbeid i verket han skaper.
