Skole mot gangstere.
Av Fire-trilogien til Ringo Lam, er School on Fire den svakeste. Det betyr ikke at den er dårlig, for det er den ikke. Jeg ble likevel skuffet, jeg forventet nok en annerledes film om skolebøller og deres kamp mot hverandre. Litt skole får vi, men hovedfokuset er det som foregår utenfor klasserommet, spesielt med slemme gangstere, snille politimenn og en meget sint far.
Det som skuffet meg mest var den første timen som ble for daff, og det ble for mange jenter. En merkelig kjærlighetsfortelling som ikke fungerte helt, der den sentrale jenta faller for en gangster som har et mykt hjerte. Det er først når det gjenstår en halvtime at Ringo Lam tar oss med en tur til helvete, og viser oss at han kanskje er en av de få filmregissørene i filmhistorien som klarer å vise oss så mye energi og hat i slåsskamper. Unnskyld banningen, men fy faen for en råskap det er mot slutten når alt skal avgjøres og skurker skal straffes. Det er helt vilt å bevitne, det tar meg tilbake til Prison on Fire når rollefiguren til Chow Yun Fat har fått nok.
School on Fire har gode skuespillere og en ganske god historie når man ser hvordan det går på slutten av filmen. Men som sagt blir det for tregt den første timen med en hore, og en stakkar som er på feil sted til feil tid. Roy Cheung er alltid herlig som drittsekk, Ching-Ying Lam viser en mykere side av seg selv som snill politimann.
Jeg kan garantere deg at hvis du ikke har sett de beste filmene Ringo Lam lagde på 80 og starten av 90-tallet, har du gått glipp av filmhistorie. Jeg garanterer at energien og råskapen i slåsskampene finner du ingen andre steder. Hva skjedde egentlig med Ringo Lam?
