You know, you don’t throw a whole life away just ’cause he’s banged up a little.
Seabiscuit en fantastisk og ikke minst en sann historie om en galopphest alle hadde gitt opp, men som kom til de rette folkene som visste hva som bodde i denne hesten. Under den store depresjonen samlet denne hesten en hel nasjon, og folk kjente seg igjen i denne hesten.
Filmen har gode skuespillere. Jeff Bridges, Toby Maguire og Chris Cooper er alle flinke skuespillere. Men skal jeg trekke frem en her, blir det Toby Maguire sin rolletolking av Red Pollard. Red Pollard og Seabiscuit trenger hverandre, noe som blir vist så vakkert i filmen.
Vi ser ikke så mye av løpene når Seabiscuit virkelig begynner vinne, men det er egentlig ikke så viktig da denne filmen fokuserer på mennesker og ikke minst Seabiscuit som ligger nede og får en sjanse til. Når Seabiscuit drar ifra War Admiral på oppløpet, får jeg frysninger nedover hele ryggraden hver eneste gang. Det er virkelig vakkert, og den scenen tar meg tilbake på travbanen da det var virkelig store dueller. Det er en helt fantastisk opplevelse å se når de beste hestene i verden konkurrerer mot hverandre.
Seabiscuit byr på mye hjertevarme der vi følger en hest og en jockey som får en ny sjanse i livet. De trengte bare hverandre for å lykkes, det var alt, og de tok USA med storm når de først fikk sjansen.
