Seance (2000)

Berømmelse har sin pris.

En liten jente har blitt kidnappet, men hun klarer å rømme. I nærheten holder en lydteknikker på å ta opp lyder fra naturen. Jenta ser en stor oppbevaringskasse hun kan gjemme seg i. Denne oppbevaringskassen er eiendelen til lydteknikeren, og når han er ferdig med opptakene lukker han oppbevaringskassen. Kona til lydteknikeren er halvveis synsk, og hun forsøker å hjelpe politiet med å finne den lille jenta. Etter noen dager føler hun at jenta er i nærheten, og hun og mannen finner jenta i oppbevaringskassen. De tror hun er død, men etter hvert viser det seg at hun lever. Mannen vil ringe politiet og sykehuset, men kona nekter ham det. Hun mener dette kan være hennes store gjennombrudd, og de planlegger hvordan de kan utnytte situasjonen til sin fordel. Kona skal lede politiet til jenta. Dette vil gjøre kona til kjendis, men før de får utført planen dør jenta. Men den unge jenta er ikke ferdig med ekteparet.

Kiyoshi Kurosawa er en av de største regissørene i Japan. Mannen holder seg mest til thriller og grøssersjangeren. Favorittfilmen min av Kiyoshi Kurosawa er Kairo (Pulse), etterfulgt av Cure. Amerikanerne lot ikke Kairo få være i fred, så de måtte lage selvsagt lage sin fordummende og simple tolkning av en film de sikkert ikke forstod.

Seance er en TV-produksjon, og filmen holder den vanlige stilen til Kiyoshi Kurosawa. Det vil si at her går det veldig tregt unna. Jeg liker trege filmer, men Seance er tregere en tregest. Problemet med filmen er at historien er blottet for sunn fornuft, og man får ikke noe form for sympati med ekteparet. Først finner de jenta, så holder mannen på å drepe ungen to ganger med kvelning, og så dør hun. Alt dette for at kona skal ha sine 15 minutter på TV.

Det er ikke mye positivt jeg kan si om Seance. Det eneste er hvordan Kiyoshi Kurosawa bruker lyset i noen scener. Der kan man se hvor genial mannen kan være med å bygge opp klaustrofobiske scener med enkle metoder. Men filmen er ikke skummel, og Kiyoshi Kurosawa klarer ikke å skape den atmosfæren han er kjent for.

Seance kan man fint droppe, for dette var kjedelig med idiotiske rollefigurer man ikke bryr seg om eller finner interessante.