Fire særinger.
Sesong fire av Seinfeld er ikke en dårlig sesong, men det er en del middelmådige episoder midtveis i sesongen. Humoren begynner å bli litt for folkelig for min smak, særheten og trekkene som skiller serien ut fra andre komedieserier begynner sakte men sikkert og viskes ut. Heldigvis peker pilen oppover igjen etter de skuffende episodene og vi får en klassiske episode der Seinfeld ikke blir kvitt stanken i bilen sin. En herlig og genial episode som setter på plass alle de illeluktende personene i samfunnet.
En sak som irriterte meg i denne sesongen, og som sikkert har vært der tidligere, er klappingen når Kramer dukker opp. Joda, han kan være morsom til tider, selv om denne amerikanske utgaven av Leif Juster er ganske så repeterende. Men å klappe hver gang han viser seg for første gang i en episode begynner å bli slitsomt.
En del skuffende episoder i den fjerde sesongen ødelegger heldigvis ikke altfor mye. Men det tar lenger tid mellom gullkornene, så det blir spennende å se om Seinfeld og kompani klarer å skjerpe seg.
