Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Seinfeld: Season 4 (1992)

Fire særinger.

Sesong fire av Seinfeld er ikke en dårlig sesong, men det er en del middelmådige episoder midtveis i sesongen. Humoren begynner å bli litt for folkelig for min smak, særheten og trekkene som skiller serien ut fra andre komedieserier begynner sakte men sikkert og viskes ut. Heldigvis peker pilen oppover igjen etter de skuffende episodene og vi får en klassiske episode der Seinfeld ikke blir kvitt stanken i bilen sin. En herlig og genial episode som setter på plass alle de illeluktende personene i samfunnet.

En sak som irriterte meg i denne sesongen, og som sikkert har vært der tidligere, er klappingen når Kramer dukker opp. Joda, han kan være morsom til tider, selv om denne amerikanske utgaven av Leif Juster er ganske så repeterende. Men å klappe hver gang han viser seg for første gang i en episode begynner å bli slitsomt.

En del skuffende episoder i den fjerde sesongen ødelegger heldigvis ikke altfor mye. Men det tar lenger tid mellom gullkornene, så det blir spennende å se om Seinfeld og kompani klarer å skjerpe seg.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.