Seven Days (2007)

Ji-yeon Yoo jobber som forsvarsadvokat, og hun har ikke tapt en sak til nå. En dag blir datteren hennes kidnappet. Kidnapperen truer med å drepe datteren hvis ikke Ji-yeon Yoo hjelper med å få en dødsdømt fange løslatt. Men her ligger det mer bak.

Filmåret 2007 var tragisk i Sør-Korea. Seven Days er en av de bedre filmene fra året som gikk, altså sørkoreansk film. Seven Days er en film som er litt bedre enn gjennomsnittet, men noe mesterverk er ikke Seven Days.

Regissør Shin-yeon Won har noen ok filmer bak seg, The Wig og A Bloody Aria. Spesielt sistnevnte var en ganske bra film, men litt voldelig til tider. I Seven Days prøver Shin-yeon Won å være kul med klipping og kameravinkler fra helvete. Det fungerer ikke bra i vanlige dialogscener. Det blir rett og slett patetisk, og jeg fikk lyst til å reise ned til Sør-Korea for gi fyren juling og en skikkelig blodpupp. Jeg mistenker at Shin-yeon Won må ha tatt ecstasy eller noe annet som gjør folk oppgiret, for denne klippingen her er nesten unik. Jeg har sett det i noen filmer tidligere, men i løpet av den første halvdelen så slår klippingen til Shin-yeon Won alle rekorder.

Seven Days er en lett thriller som stjeler litt fra forskjellige filmer. Å skjønne hva som foregår er ikke vanskelig, og jeg gjettet riktig når filmen hadde passert 45 minutter. Shin-yeon Won gjør den tabben med at han gir en rollefigur som har en mindre birolle litt for mye tid i et lite øyeblikk, og da var det gjort. Jeg skjønte hva som foregikk, og jeg håpet at det ville skje noe dramatisk i kidnappingssaken. Men Shin-yeon Won feiger ut, og det hele blir for lettvint og sett det før.

Seven Days var en av de beste filmene som kom ut i 2007 fra Sør-Korea. Noe som sier sitt, gjør det ikke?