Ung mann med dårlig selvtillit møter drømmedama.
She’s Out of My League prøver for mye å være en Judd Apatow-film med en kameratgjeng som nesten alltid kommer med mange råd, men som aldri har noe særlig erfaring selv når det kommer til kvinner. Historien har blitt fortalt så mange ganger før. Hengslete ung mann med dårlig selvtillit treffer drømmedame, drømmedame er ute etter en mann hun kan stole på. Sammen vil de hjelpe hverandre, selv om om veien er lang og gutten vil drite seg ut ved flere anledninger.
Humoren sitter ikke og rollefigurene er slitsomme. Jay Baruchel er nok en skuespiller som ikke viser noe form for selvtillit. Jeg er så lei av at mange av dagens skuespillere skal spille på denne måten etter at Michael Cera gav disse skuespillerne og rollefigurene et nytt liv.
Drømmedama og filmens lekkerbisk har puppene og kroppen, resten mangler. Elisha Cuthbert i The Girl Next Door har utstrålingen og sexfaktoren som Alice Eve mangler. Alice Eve er ikke så pen som filmen skal ha det til, hennes rolletolkning består av å vise litt tenner og kløft. Hun er helt tom, og det er ikke noe kjemi mellom Alice Eve og Jay Baruchel. Det er her She’s Out of My League feiler miserabelt, skuespillerne er for dårlige, det er ingen kjærlighet og glede å spore.
En fattig versjon av The Girl Next Door møter Knocked Up. En film blottet for talent og følelser. Se heller The Girl Next Door som er en av de beste filmene i denne sjangeren. Elisha Cuthbert er så ubeskrivelig deilig i den filmen, og ikke minst har hun noe å by på med sin rolletolkning.
