Vi følger en ung kvinne og hennes kjæreste som jobber på et senter for barn som ikke har hatt det så lett i livet. Men det er ikke kun barna som har det vanskelig, det har også kvinnen som finner ut at hun er gravid og en ubehagelig overraskelse venter rundt nærmeste hjørne når hun minst venter det.
Short Term 12 var en film jeg gledet meg veldig mye til å se da jeg kun har hørt positive ting om denne filmen som skulle være veldig jordnær og ekte. Endelig fikk jeg gitt ut en tier i karakter, det har gått noen år siden jeg sist ga en tier i karakter til en ny film.
Det beste med filmen er at den føltes ekte ut. Det er en rå energi her, en ekte energi som man ikke så ofte opplever når man ser filmer. Det skal litt til at undertegnede blir rørt av barn som har det vanskelig, men det er enkelte scener som rett og slett er for jævlige, disse scenene traff meg midt i mitt iskalde hjerte.
Filmen kunne gjerne vært 30 minutter lengre, 90 minutter blir nesten litt knapt. Men det viktigste blir formidlet, og alle karakterene er karakterer man faktisk liker. Det blir aldri kvalmende klissete slik som det oftest gjør i filmer fra Hollywood.
Spesielt ble jeg mektig imponert over Brie Larson. Jeg har sett henne i noen filmer, uten at hun har imponert noe særlig. Men her storspiller hun, hun eier virkelig denne filmen. Følelsene hun får ut føles ekte ut, og når det røyner på som verst så trodde jeg på det jeg så når det rakner for henne. For en fantastisk rolletolkning!
Short Term 12 er en ekte, liten filmperle som aldri blir klissete.
