Vi følger en taper av en kvinne som selger kroppen sin for å bli en showgirl. Men veien til toppen er hard og våt.
Jeg må si jeg ble litt skuffet over Showgirls. Jeg forventet en dårlig film som ville få meg til å le, men dette er i grunnen bare en dårlig film som var til å gråte av. Regissør Paul Verhoeven som har gitt oss filmer som RoboCop, Total Recall, Basic Instinct og Startship Troopers, sjokkerte en hel verden med dette makkverket.
Showgirls kan kalles den ekstremt dårlig utgaven av Black Swan. Her følger man horete, lite attraktive damer som ikke har hjernekapasitet i det hele tatt. Dette er ufyselige mennesker som ingen vil savne, jeg skjønner ikke hvordan man kan bli tent av å se slike lite attraktive damer.
Så har vi protagonisten spilt av den ubrukelige og lite attraktive Elizabeth Berkley. Hennes talent som skuespiller er å overreagere, snu seg og løpe bort fra det som gjør henne sint eller såret. Hun har i det minste en fin kropp, det skal hun ha, men det er lite lekkert å se på en dame som har sminket seg så mye at det ser ut som om ansiktet hennes er en maske som man bare venter på skal falle av.
Det er bare bare bortkastet tid å se en film som Showgirls. Jeg så ikke noe mål eller mening i Showgirls. Karakterene er latterlige, det er ikke noen grunn til å bry seg om noen av disse kvalme, horete karakterene.
Showgirls skal ha ros for en ting. Filmen har den merkeligste sexscene jeg har sett i en film til nå. Det er når Elizabeth Berkley voldtar penisen til Kyle MacLachlan. Hadde det vært ekte, så hadde vi nok vært vitne til et penisbrudd.
Nei, Showgirls er bare søppel, og det er dessverre ikke mye å le av her, med unntak av den nevte sexscenen som er fantastisk!
