You’ll never leave this island.
Det er artig å lese forskjellige teorier om filmer der man ender opp med to grupper. Shutter Island visste jeg ville ha en vending mot slutten, det har jeg fått meg meg, og jeg behøvde nesten ikke å gjette hva som var vendingen, det var ikke noe nytt. Filmen er enkel å forstå, eller er den det? Etter å ha lest en annen populær teori ble jeg plutselig ikke like bråkjekk. Er det noe sannhet i det den andre gruppen mener? Eller graver de for dypt?
Shutter Island var like god som forventet. Men noen scener ble i lengste laget, Martin Scorsese kunne godt trimmet filmen ned med 20 minutter. Skuespillerne kan man ikke si noe på, de leverer sterke rolletolkninger, spesielt Leonardo DiCaprio leverer noe av det beste han har gjort i hele sin karriere. Han var solid i Aviator, han er minst like god i Shutter Island. Jeg elsker det intense blikket han får når han er sint.
Shutter Island er egentlig en dramafilm med mye mystikk. Det er som sagt ikke vanskelig å skjønne hva som foregår, men det er en grunn til at mange mener at filmen må sees flere ganger. Starten er genial der Martin Scorsese forvirrer og fikk meg i en slags psykose. Hvor faen er jeg? Hva er virkelig, hva er fantasi? Ble nesten så jeg følte meg som en av pasientene på øya. Denne psykosen forsvinner litt etter litt, og når først filmen roer seg og ting begynner å bli klarere synes jeg filmen ikke lenger blir like interessant. Det vil si, har man lest den andre teorien om hva som foregår, kan jeg kanskje forandre meningen min. Men følelsen av å grave for dypt er der for min del, for alt virker så klart. Noen skal alltid grave for dypt i filmer, det har jeg erfart.
En liten oppdatering siden sist følger i dette avsnittet. Shutter Island ble bedre etter et gjensyn for min del. Spesielt den første halvdelen er helt fantastisk, før det hele roer seg litt ned. Og etter et gjensyn er det ikke vanskelig å forstå slutten, nå er jeg helt sikker. Shutter Island er uansett en kjempegod film med en regissør som tar oss med tilbake i tid med dramatisk musikk og en god historie. Det er dette man kaller en ekte filmopplevelse, selv om filmen har sine problemer.
SPOILER SPOILER SPOILER SPOILER
Her er en helt 100% sann historie. Jeg hadde ikke sett filmen (Faktisk ikke sett den ennå):
Meg: Så, Shutter Island, det viser seg at Leonardo DiCaprio er innlagt på Shutter Island, ikke sant?
Kompis: Jo, har du sett den?
Meg: Nei, jeg skjønte det når jeg så traileren på kino.
Så jeg vet liksom ikke om jeg noen gang kommer til å se filmen jeg.
Det var det som var skuffende. Etter jeg så traileren sa jeg det samme, men jeg trodde ikke det kunne være så enkelt. Det er en annen tolkning også, så filmen er verdt å se hvis man er åpen for nye ideer.
Synes filmen er verdt å se selv om man vet vendingen. Skuespillerne er gode, stemningen er herlig. De fleste filmer overrasker ikke, det betyr ikke at de ikke har noe å tilby.
Pingback: Shutter Island « See or Not
Du förväntade dig mycket mer och tyckte filmen var sådär.
Jag förväntade mig ingenting och tyckte det var ett MÄSTERVERK!
http://fiffisfilmtajm.blogspot.com/2010/05/shutter-island.html
Fiffi: Leser ikke anmeldelser, MEN jeg hører mye på filmpodcaster som ikke røper for mye. Dessverre hørte jeg at filmen vill by på en vending som de fleste nok tok med en gang, (SPOILER) men det som er mest interessant i ettertid er hvorfor rollefiguren til DiCaprio havnet der.
Grunnen til forventningene var at de fleste anmeldere i podcastene jeg hører på sa at dette var kanskje årets beste film, noe jeg ikke var enig i. Forventninger kan drepe mye, helt enig i nettopp det.
Det er vel ingen tvil, Leonardo De Caprio er vår tids største mannlige filmskuespiller i den vestlige verden. (Jeg skiller her Europa og Amerika fra Asia, da Asia har alt for mange gode skuespillere jeg ikke har sett nok av til å kunne måle opp mot). Han er en meget dyktig skuespiller, men det er først og fremst hans evne til å velge de rette manusene for seg selv som skiller ham klart ut fra alle de nærmeste utfordrerne.
Min er Christian Bale, føler han er flinkere i emosjonelle scener enn DiCaprio har vært det siste tiåret. Føles mer ekte med CB, men jeg liker selvsagt DiCaprio jeg også. Men han er litt hard, han var bedre før med å spille på følelser hvis rollen krevde det.
Forventer også mye av Tom Hardy, spennende type som har det meste.