A little citrus. Maybe some strawberry. Mmm. Passion fruit, mmm, and, oh, there’s just like the faintest soupçon of like, uh, asparagus, and, there’s a, just a flutter of, like a, like a nutty Edam cheese.
To venner tar seg en liten biltur for å smake på vin, spille golf og finne seg noen villige damer. Den ene er alvorlig deprimert, mens den andre skal gifte seg og han vil feie over så mange damer som overhodet mulig før han får på seg gifteringen. Men denne turen blir ikke helt som forventet.
Paul Giamatti er som vanlig herlig som den deprimerte og vingale Miles. Mannen er elendig med mennesker, men når han tror alt håp er ute, møter han drømmedama. Kameraten Jack er tvert det motsatte, han skyr ingen midler for å få damer til sengs og det blir det trøbbel av etter hvert.
Sideways er en velspilt film med glimt i øyet om to middelaldrende menn som er lettere forvirret. Man får ikke sympati med noen av dem egentlig, selv om man får litt vondt av Miles som sliter, men som er fryktelig sær og egen.
Filmen blir aldri kjedelig, for når Paul Giamatti er på skjermen så blir det alltid interessant. Mannen er vel en av nåtidens mest undervurderte skuespillere. Mannen kan virkelig spille med kroppsspråket, og man ser hva han mener i forskjellige situasjoner uten å prate.
Sideways er en morsom og sjarmerende film. Men jeg savnet mer karakterdybde, for jeg ville bli bedre kjent med de sentrale rollefigurene.
