There’s a monster outside my room, can I have a glass of water?
M. Night Shyamalan har ikke mange dårlige filmer på samvittigheten, selv den forhatte The Happening hadde sine stunder. For meg virker det som om det er populært å misslike M. Night Shyamalan, uten helt å komme med skikkelig begrunnelser på hvorfor man missliker det fyren lager. Jeg synes han er en dyktig regissør som tør å tenke nytt. Filmene hans pleier å ha en herlig og mystisk atmosfære, han er også flink med kameraet.
Problemet mitt med Signs er religion, noe jeg hater intenst. M. Night Shyamalan kunne ha funnet på noe annet når det gjelder familiefaren, for dette ble lite troverdig. Med tanke på den korte spilletiden og den korte bakgrunnshistorien, fungerer det ikke optimalt.
Skuespillerne er av ypperste klasse. To av de beste barneskuespillerne Hollywood hadde på det tidspunktet filmen ble spilt inn, og to av de beste mannlige skuespillerne Hollywood har. Den merkelige komikken fungerer ypperlig. Joaquin Phoenix fungerer perfekt som en liten klovn, og Mel Gibson viser i enkelte scener hvor flink han er med følelser.
Dette avsnittet inneholder større avsløringer. M. Night Shyamalan vet godt hvordan han skal filme nifse øyeblikk. Der noen skal vise for mye og for lenge, holder M. Night Shyamalan igjen, og det gjør at visse scener brenner seg fast i minnet. Se bare på den ekle og geniale scenen der noen har filmet en utenomjordisk skapning under en bursdagsfest. Fantastisk scene som gir meg gåsehud. Vi ser lite av de utenomjordiske skapningene, men når vi først får noen nærbilder av dem, er de fremdeles skremmende, og vi lever hele tiden i uvisshet. Hva er det de vil? Det er mystikk M. Night Shyamalan satser på, ikke en dyp historie der alle brikker faller på plass der forskjellige rollefigurer har hver sin spesialitet som kan redde Jorden.
Signs holder seg godt. Det er en enkel film som er ute etter å skremme, det gjør den fremdeles. Den er også svært sjarmerende med den lille, merkelige familien som er umulig å misslike.
Den første timen av denne filmen er noe av det beste jeg har sett i denne sjangeren. Synes ikke religions krisen til presten holder helt mål hele veien inn. Jeg har ingenting imot fokus på religion i film og underholdning, selv om jeg personlig er anti religiøs så er religion så viktig i vår historie at jeg kan leve med det religiøse aspektet i underholdningsverden, men problemet er at den historien blir for søkt, nesten som om Night selv er anti religiøs og prøver å implementere ett konsept han er fascinert av men ikke forstår selv.