So, you were scared, weren’t you Goldie? Somebody wanted you dead and you knew it. Well, I’m gonna find that son of a bitch that killed you, and I’m gonna give him the hard goodbye. Walk down the right back alley in Sin City, and you can find anything.
Sin City er basert på en tegneserie av Frank Miller. Robert Rodriguez og Frank Miller er regissører, og Quentin Tarantino har også en liten finger med i filmen. Heldigvis ikke så mye, men scenen der han var regissør var ikke dårlig.
Sin City er noe av det stiligste som noensinne har blitt laget. Det visuelle gnistrer i Sin City. Det føles som om man sitter og ser på en tegneserie som blir til liv. Sin City har alt man kan ønske seg. Den har interessante og kule rollefigurer, bra dialog, tøff filmmusikk, visuelt en nytelse å se på og historiene er velskrevne.
Det kryr av kvalitetskuespillere i filmen, og alle de store skuespillerne leverer varene. Skal jeg trekke frem den som imponerte meg mest, må det være Mickey Rourke og hans rolletolkning av Marv. Mickey Rourke har jeg alltid hatt sansen for, og det er synd at han rotet til sin skuespillerkarriere slik han gjorde. Mickey Rourke er tøff som få og han er en god skuespiller. Han passer perfekt som Marv.
Jeg har aldri sett maken til en film som Sin City. Alt er perfekt med filmen, og jeg kan faktisk ikke finne noe galt med den. Eller, det er en ting kan jeg sette fingeren på. Devon Aoki som Miho er ikke en vellykket kombinasjon. Hun er en elendig skuespiller selv om hun ikke har noe dialog i filmen, og hun er pokker meg ikke vakker. Det er det eneste negative jeg har å si om Sin City.
