Døden og livet.
De første episodene i den andre sesongen er kjedelige, familiehistorien står stille og kommer aldri av gårde. Først halvveis i sesongen begynner ting å skje, handlingen blir mer interessant, noen av rollefigurene viser en annen side av seg selv.
Til nå finner jeg Six Feet Under oppskrytt. Jeg fant ut hvorfor etter å ha lest litt om andres meninger. Serien blir sammenlignet med spillefilmen American Beauty, en film jeg også synes er oppskrytt. Six Feet Under og American Beauty har mye til felles med familieproblemer, og det å ikke leve et typisk A4-liv. Jeg finner det ikke så fryktelig interessant, jeg synes tempoet er for lavt i Six Feet Under. Det ulmer en liten ild hele tiden, men den blir ofte kvalt når noen episoder er direkte kjedelige.
En annen ting jeg er lei av er all sexen. Six Feet Under føles ut noen ganger som en mykpornofilm. Det stønnes og smaskes, snekkere blir tatt på fersken når de forsøker å leke Adam og Eva, bare at pikken havner i et hull som avfall kommer ut av. HBO ville nok provosere og skape mye oppstyr på den tiden serien ble spilt inn. Vi kan gjøre det bare for å sjokkere, for å provosere, for det er ingen som tvinger dere til å se på, var nok tankegangen bak det hele. Jeg er ikke ute etter sex, jeg er ute etter tung drama med mye sorg og litt svart humor. Sex og begravelse fungerer ikke, jeg er drittlei av sex etter sesong to av Six Feet Under.
De fire siste episodene i sesong to redder denne sesongen. Det skjer mer, og historiene er mer velskrevet. Jeg holdt på å gi opp etter fem episoder i denne sesongen, jeg gledet meg ikke til fortsettelsen. Nå ser jeg et lite lys i tunnelen.
