Tannkrem kan komme godt med.
Sixty Million Dollar Man er muligens til nå den sprøeste filmen jeg har sett Stephen Chow i. Kanskje ikke så rart når forhatte Jing Wong er regissør. Å forklare Sixty Million Dollar Man er nesten umulig, men tenk The Mask med Jim Carrey.
En god historie finner man ikke her, det man finner er sær slapstick-humor som er fra en annen verden. Sixty Million Dollar Man føles ut som om det er to filmer i en. Den første halvdelen kan man si er mer normal, noe den egentlig ikke er, før den siste halvdelen bare blir helt vill. Mye av humoren fungerer, men man må like særhet, det skal være sikkert og visst.
Her går bokstavelig talt Stephen Chow på batterier. Sixty Million Dollar Man er en vill film uten mye mening, men den fungerer som den skal for oss særinger.
