Slumdog Millionaire (2008)

Vennskap, kjærlighet og penger.

Danny Boyle reiser til India for å lage film. Vi følger tre barn som vokser opp i slummen. De opplever mye jævlig, men to av dem er skapt for hverandre Men det er mange hindringer i veien for at det skal bli de to.

Jeg ble en smule skuffet over Slumdog Millionaire. Filmen er veldig lik City of God der vi følger unge mennesker som møter motgang tidlig i livet. Men der City of God bød på karakterdybde, mangler Slumdog Millionaire totalt karakterdybde. Jeg brydde meg lite om rollefigurene i filmen, man blir aldri kjent med noen av dem. Kjærlighetshistorien tror jeg ikke på i det hele tatt, for jeg har vanskelig å forestille meg at de to betyr så mye for hverandre. Det er forskjell på når man er barn og voksen. De mister kontakt i så mange år, men fremdeles vet vår unge helt at dette er kvinnen i hans liv. Folk forandrer personlighet fra de er barn og til de blir voksne. Alle har sin historie på godt og vondt, men disse to befinner seg fremdeles i barnestadiet.

Når rollefigurene er tomme som en pappeske uten innhold, da reddes filmen av spillet «Vil du bli millionær». De to siste spørsmålene er spennende som pokker, og jeg ble overrasket over utfallet. Når gutten blir avhørt av politiet er det genialt at hvert svar har en historie.

Slumdog Millionaire har mange mangler, men den er spennende. Jeg savnet et roligere tempo og en mer strukturert oppbygging med karakterdybde. Barneskuespillerne er gode, det er verre når rollefigurene blir eldre, og de byttes ut med eldre skuespillere som ikke er helt overbevisende.

Slumdog Millionaire er ikke en av de beste filmene til Danny Boyle. Filmen blir en slags blanding av City of God og en lettere popcornfilm uten karakterdybde. Helt klart en oppskrytt film.