Smil!
Smile starter ikke helt overbevisende. Litt fjollete humor skremte meg et øyeblikk, men så ble filmen bare bedre og bedre. Vi følger en steppende lærer som trener et ishockeylag. Han har ikke peiling på ishockey. Han gjør en avtale med sin kommende svigerfar. Klarer han å å laget til å vinne et mesterskap, vil han få lov til å gifte med datteren. Denne jobben blir ikke lett.
Familiefilmer fra Japan pleier å være meget bra. De setter filmer fra Hollywood skikkelig på plass, noe Smile gjør også. Det er mest komedie i Smile, men det blir alvor her også når en jente ligger for døden. Denne kombinasjonen gjør at Smile ikke bare fokuserer på at det svakeste laget må kjempe mot det slemme laget som selvsagt er de beste. Med den syke jenta klarer Smile å fokusere på glede og sorg på en ypperlig måte.
Smile er en sjarmerende film med unger i hovedrollen. Jeg satt pris på den alvorlige tonen i filmen der vi ser ungene prøver å muntre opp den syke jenta. En fin film som alle kan se.
