Vi følger noen yngre personer som er i ferd med å ta steget over til de voksnes verden. Men ikke alle er klar for det neste steget.
Solanin er en veldig klissete film der jeg følte at karakterene vi følger er lite modne. Så klart det er vanskelig for mange å si farvel til drømmer som aldri ble oppfylt, i dette tilfellet er det musikkkarrieren som ligger tynt an. For tre av karakterene vi følger har et eget band, men de har nesten innsett at det ble med disse årene, for bandet har ingen fremtid. Men kjæresten til den ene av dem presser på, og de gjør et siste forsøk.
Det blir for mye klaging og sutring. Karakterene er dessverre ikke så sjarmerende som de tror de er. Selvfølgelig skjer det en stor hendelse som vil forandre retningen for karakterene vi følger. Denne hendelsen ble for meg for japansk, japanerne burde virkelig skjerpe seg når det gjelder å sjokkere seerne med noe uventet. Man kan i det minste finne på noe annet enn det vi ser i denne filmen og haugevis av andre japanske filmer.
For meg ble Solanin en litt slitsom reise med umodne karakterer som man ikke bryr seg så mye om. Og selv om jeg synes at japanerne har det fineste språket i Asia, så er det helt grusomt å høre på musikken deres. Det er noe med språket til japanere som ikke har særlig rytme eller følelser når de synger. Det er vel en god grunn til at supergruppen X Japan synger både på engelsk og japansk. Det fungerer veldig bra.
