En ung mann gjør alt for å ikke få et sårt rumpehull når han er i fengsel, så han gjør en avtale med en hardbarket kriminell fange at han skal hjelpe ham med å flykte når han selv har sonet sin korte dom.
Son of a Gun er en grei underholdningsfilm som er best i den første akten, men så begynner den å rote det til for mye spesielt med en fjollete kjærlighetshistorie som kun irriterer. Son of a Gun hadde vært mye bedre uten en kvinne som selvfølgelig den unge mannen faller for. Scenene med disse to er forferdelige, skuespillerne har null kjemi og man sitter bare og venter på at disse scenene skal bli ferdige. Jeg hater billig og påtvunget romanse!
Ewan McGregor er ganske sjarmerende som en hardbarket kriminell mann. Det virker som om denne karakteren er en karakter den unge mannen kan stole på. Han blir en slags farsfigur for den unge mannen, men ting forandrer seg litt mot slutten av filmen.
Noen actionscener blir det i filmen, men det er ikke det man vil huske filmen for. Det man vil huske er først og fremst karakteren som Ewan McGregor spiller og hans flotte rolletolkning som en sjarmerende mann som ikke liker voldtektsmenn og han redder også rumpehullet til en ung mann. For en prins!
Slutten er svak, dette er ikke slutten man ønsker å se. Problemet er også at når man velger denne type slutt, så må denne slutten gjelde for begge de to sentrale karakterene. Ingen av disse to karakterene er sympatiske. Den unge mannen er dum og naiv, og det er heller ikke han man som seer bryr seg om. Det er faktisk den mest kriminelle av dem man bryr seg om, og det er karakteren som blir spilt av Ewan McGregor.
Son of a Gun er ikke et mesterverk, men det klarer så vidt å holde hodet over vannet. Grunnen til det er Ewan McGregor.
