En tryllekunstner blir forelsket i en kvinne som har en hemmelighet. Hun kan se spøkelser, og det er et spøkelse som gjør alt for å sabotere hennes forhold til andre mennesker. Men tryllekunstneren og denne kvinnen er stormforelsket, og forhåpentligvis vil kjærlighet sette henne fri.
Spellbound er en sjarmerende film med to skuespillere som har virkelig god kjemi på skjermen. Ye-jin Sonsom spiller kvinnen i filmen er kjempegod, hun er søt og hun må spille på forskjellige strenger hele tiden. Jeg elsket den første timen, dessverre blir den siste halvtimen for forutsigbar, spesielt hvis du er godt kjent med filmkonvensjoner fra Sør-Korea.
Den første akten er mystisk, den andre akten er morsom og romansen blomstrer. Så kommer vi til den tredje akten som fokuserer mest på melodrama, og denne akten er den svakeste. Den blir for forutsigbar, du kan forstå valget til en av karakterene, men på samme tid er kjærligheten mellom de to karakterene så sterk, så jeg kjøpte ikke helt valget til en av karakterene. Det blir så overdramatisk.
Spellbound er film som føles litt annerledes ut i den romantiske komediesjangeren. Den er litt forutsigbar, og jeg kunne ha ønsket at filmen introduserte flere spøkelser så at protagonisten kunne bli mer skremt, for i den andre akten er det kun et spøkelse som forfølger karakterene i filmen.
Hvis du har gått lei av generiske romantiske komediefilmer, så er Spellbound absolutt verdt å sjekke ut. Det føles annerledes ut, kjemien mellom skuespillene er virkelig god, men som sagt, den tredje akten er skuffende.
