Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Stalker (1979)

It is so quiet out here, it is the quietest place in the world.

Stalker falt ikke i smak. Jeg har ikke orket å se filmen før nå, og jeg ønsker jeg aldri så den heller. Beklager, men dette var virkelig kjedelig, en film uten nerve som ikke dro meg inn i handlingen. Her gjelder det kun en ting, nemlig å se lese hver eneste linje, få med deg alle detaljene i dialogen, men jeg klarte det bare ikke med disse tre dølle typene, typiske russere som filosoferer over livets problemer.

Ikke synes jeg Stalker var en vakker film heller når jeg sammenligner den mot filmer fra Stanley Kubrick og Terrence Malick. Kamerabruken er nydelig, men selve innholdet i det vi ser er skittent og dødt. Skuespillerne gjør en god jobb, men det hjelper ingenting. Jeg brydde meg ikke om hva som skjedde og deres historie, da går jeg selvsagt glipp av hele filmen, men igjen, jeg brydde meg ikke, jeg ønsker jeg aldri så Stalker, så kjedelig var den.

Stalker er en dialogtung film der du må få med deg det meste som blir sagt, da finner du sikkert mye mening og litt til. Litt mening fant jeg, men det var ikke verdt det, for igjen, dette var faen meg en treg film!

2 thoughts on “Stalker (1979)”

  1. I myself have been a great fan of Tarkovsky’s oeuvre and I must agree with you that it’s not for everyone. I think that you analysis of Stalker does great justice to the movie as well as Tarkovsky’s style of filmmaking..

    Also, I had only recently written a review of Stalker for my movie-blog ‘A Potpourri of Vestiges’. I would be honored if you could take sometime out to read it and let me know of your opinion:

    http://www.apotpourriofvestiges.com/2012/06/stalker-1979-russian-maestro-andrei.html

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.