The Standford Prison Experiment (2015)

You have no right to fuck with my head!

Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1

Flere personer blir med i et eksperiment der noen skal spille fanger mens andre skal spille fangevoktere. Men eksperimentet går ikke helt som planlagt.

The Stanford Prison Experiment er nok en film basert på det kjente eksperimentet fra 1971. Den mest kjente filmen som er basert på dette eksperimentet er nok tyske Das Experiment fra 2001, en film jeg er stor fan av. Det kom en nyinnspilling i 2010 som jeg ennå ikke har sett.

Jeg har kun sett Das Experiment en gang, men etter å ha sett The Stanford Prison Experiment så tar nok Das Experiement seg større frihet med tanke på hva som virkelig hendte i virkeligheten. The Stanford Prison Experiment føles mer realistisk ut, den føles ikke direkte ut som en vanlig spillefilm, så det er litt forskjell her hvis man sammenligner The Stanford Prison Experiment med en film som Das Experiment.

Men poenget er det samme, vi ser personer forandrer seg når de får litt makt og det er rett og slett merkelig å se at de som spiller fangene for det meste er helt blottet for ære og stolthet der de ikke tar tilbake. Det er det som er så fascinerende med dette eksperimentet, for de ber om trøbbel når de aldri tar igjen og det er rett og slett kvalmende å se på hvor svak psyke enkelte av dem har. De som tar igjen mister fort motet, for de står nesten helt alene da deres såkalte allierte ikke har mye til ryggrad.

The Stanford Prison Experiment er en velspilt film med flere gode yngre skuespillere som man drar kjensel på hvis man er filminteressert og følger med på hva som skjer. Det eneste jeg ikke likte var bruken av løsbarter og parykker, jeg trodde nesten dette var en parodi de første 45 minuttene på grunn av utseendet til karakterene. Men underveis glemmer man å fokusere så mye på hår og løsbarter, for det som skjer blir veldig interessant og nervepirrende, og samtidig er det veldig fascinerende å se på.

The Stanford Prison Experiment er en god og velspilt film som viser oss den mer mørke siden av menneskerasen. Det jeg savnet var å følge fangevokterne mer, da tenker jeg på når de ikke var i rollene som fangevoktere og hva de diskuterte i pauserommet og gjerne utenfor veggene. For fangevokterne har ikke så mye personlighet utenom den mørke siden vi så, det er kun noen få av dem som viser det. De andre blir kun statister. Det hadde vært så artig å fulgt dem i det sivile liv.

Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 0/10

Bildet er klart med matte farger og ikke så skarpt. Det er ikke et livlig og levende bilde vi får se, her har man forsøkt å skape følelsen av syttitallet, og det lykkes man med.

Dialogen er klar og tydelig, dette er selvfølgelig ikke en stor lydfilm.