Fuck the president!
Nok en film om Irak-krigen, og nok en skremmende film om hvordan soldater som kommer trygt hjem blir atter en gang sendt ut i krig. Stop-Loss er en interessant film som tar opp et vanskelig tema. Det er en film som provoserer når en ser soldater som har opplevd helvete, kommer endelig hjem igjen, så kommer maktarrogansen inn i bildet. Reiser man ikke, er man plutselig en feiging som ikke er glad i landet sitt. Det som slo meg var at mange av soldatene her hadde tydelige psykiske skader, og en skulle tro at de slapp å tjenestegjøre videre.
Stop-Loss er en velspilt film. Ryan Phillippe er god som bekymret og sint, det er jo det eneste talentet han har som skuespiller. Han er alltid det uansett film, men hva gjør vel det når filmen er riktig med tanke på hans rolletolkninger.
Er det en ting som irriterte meg med Stop-Loss var det slutten som ble feig. Meget feig. Brandon King må gjøre et valg som er riktig for ham selv, noe som ikke er lett når han etter hvert har blitt en lederfigur blant soldatene.
Selv om slutten er feig, er Stop-Loss en vellaget film med en interessant historie samt gode skuespillerprestasjoner. Absolutt verdt en titt som får en til å åpne opp øynene.
