General M. Bison vil ha verdensherredømme, og Colonel William F. Guile med kompanjonger tar opp kampen for å stoppe den gale mannen med dårlig klesstil.
De fleste som har spilt Street Fighter-spillene, har nok sett filmen også. De fleste spill til filmadapsjoner stinker, og Street Fighter regnes vel som den, hvis ikke den dårligste filmen av dem alle. Filmen stinker selvsagt, men man kan ha det mye moro med denne drittfilmen med gode venner rundt seg. For dette her er bare en film man kunne ha laget på nittitallet.
Kostymene hører bare ikke hjemme i den virkelige verden. Den største tabben ved siden av å lage filmen, er å bruke kostymene fra spillene på ekte mennesker. Det er bare grusomt å se på. Hele filmen ser billig ut, alt fra de stygge kostymene til de billige kulissene vi ser når heltene befinner seg i festningen til M. Bison.
Det mest positive med filmen er den grusomme dialogen og selvsagt skuespillerne som ikke kler rollene de spiller uansett hvordan kostymene hadde sett ut. Dialogen er filmens høydepunkter, hvem faen har skrevet denne dialogen?
Og til slutt har vi de grusomme Hollywood-asiatene som er en egen, lille spesielle rase uten talent og sjel. De får kun rollene for at de kan for det meste prate flytende engelsk uten problemer. Men herregud, de er helt tomme og sjelløse.
Jeg klarer ikke å gi Street Fighter bunnkarakter da den er helt på jordet. Hva faen tenkte de på når de ga Street Fighter grønt lys? Filmen er en god representant for det fæle nittitallet, faen, jeg hatet det tiåret!
