Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Su-ki-da (2005)

sukida

To tenåringer er småforelsket i hverandre, men de klarer ikke å si helt hva de føler. Årene går, og de møtes igjen når de har blitt voksne og fått seg jobb. Vil de få en ny sjanse til å uttrykke sine følelser, eller vil de fremdeles være like stumme?

Su-ki-da er en god og reflekterende film med gode skuespillere, spesielt er Aoi Miyazaki helt fantastisk. Kameraet hviler på hennes vakre ansikt veldig ofte, hennes karakter sier ikke mye, men kroppsspråket sier alt. Su-ki-da er også veldig vakker å se på med flotte bilder som roer ned pulsen.

Dette er en jordnær film som mange kan kjenne seg igjen i når ord ikke blir sagt, og man får kanskje aldri en ny sjanse til å si ordene som kan forandre et liv til man tar sitt siste åndedrag. Det føles så ekte i Su-ki-da, her er fokuset kun på to mennesker og en trist søster. Man slipper klasseromdrama, mobbing og foreldre som krangler. Men ondskapen dukker opp helt uventet, det kunne vært veldig ødeleggende, men igjen føltes det realistisk ut når man aldri vet hva som venter rundt neste hjørne.

Slutten skuffet meg litt, hadde filmen sluttet 5 minutter tidligere, så hadde prikken over i-en vært satt. Uansett er dette en film som er verdt å få med seg hvis man liker trege, reflekterende, jordnære filmer fra Japan der karakterene ikke sier så mye, de spiller mer på kroppsspråket og ekte følelser vanlige mennesker kan kjenne seg igjen i. Su-ki-da er absolutt verdt en titt for ekte mennesker med normale verdier i livet.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.