En ung mann treffer en ung kvinne han blir forelsket i. Dette er hans første store kjærlighet, og han vil føle det meste som har med kjærlighet å gjøre, både på godt og vondt.
Dette er ikke en tradisjonell kjærlighetsfilm som byr på varme og latter. Den eneste fargerike karakteren man treffer i Sugar & Spice er den ekle bestemoren til protagonisten. Hun er en eksentrisk, gammel røy som elsker alt det som har med amerikansk kultur å gjøre.
Det Sugar & Spice satser på er realisme, og på det punktet lykkes Sugar & Spice. Men jeg kan ikke si at filmen engasjerte meg særlig, det filmen satser på er at mange av seerne skal kjenne seg igjen i det som skjer i livet til den unge mannen når han treffer en ung kvinne han blir stormforelsket i. Men hun vet ikke helt hva hun ønsker, hun har akkurat avsluttet et forhold og det virker som om hun ikke helt er ferdig med fortiden sin.
Særlig underholdende er ikke Sugar & Spice som film. Det den gjør er å bringe seerne som har opplevd det samme tilbake i tid, den graver litt i gamle arr og seerne som kjenner seg igjen og som ønsker å føle litt på fortidens smerter, vil nok få mest ut av filmen. For min egen del ble karakterene for anonyme og kjedelige, jeg følte ingenting for de to sentrale karakterene. Det handler om kjærlighet, utenom det har de ikke mye personlighet. Dette er ikke karakterer man finner interessante.
Har du gått lei av tradisjonelle kjærlighetsfilmer som ikke byr på mye realisme, så er Sugar & Spice verdt å sjekke ut hvis du ikke har problemer med å ikke bry deg om karakterene, og du er ute etter å føle hvor uberegnelig kjærlighet kan være. Selv fant jeg filmen kjedelig, dette var for meg en uinteressant filmopplevelse.
