They cut your fuckin’ finger off? Fuckin’ sick fucks, it’s all this fuckin’ rap shit isn’t it?
Suicide Kings var en hyggelig, liten film. Christopher Walken er i riktig miljø her. Man sitter bare å venter på at Christopher Walken skal bli satt fri, slik at han kan putte en kule i panna på alle kidnapperne. Nesten alle, for man kan ikke mislike den stakkaren som er livredd for sin far, og insisterer på at alle må ta av seg skoene.
Ved siden av selveste Christopher Walken, så er det Denis Leary som stjeler showet der han sprader rundt i sine fiskesko. Denis Leary er alltid en skuespiller jeg har hatt sansen for, mannen har det selvsagt i kjeften når hans yrke er komiker, men han oser også utstråling og han passer inn i de mer mørke filmene der han er hensynsløs.
Filmen er mest dialogdrevet, men det blir avfyrt noen pistolskudd og Denis Leary fungerer som en liten detektiv der han prøver å finne sin kidnappede sjef. Dialogen sitter, og hjernen får aldri tid til å vandre. Slutten byr på en del vendinger, og selv om jeg tippet riktig på hvem som stod bak, så tippet jeg ikke helt 100% riktig.
Filmen er ikke noe mesterverk, men den har sin sjarm. Christopher Walken og Denis Leary i storform er heller ikke å forakte.
