En gjeng med hardbarkede skurker må stå sammen og redde verden som er i fare når en slem heks selvfølgelig har en ond plan.
Suicide Squad var en film jeg gledet meg mye til å se, jeg var nok ikke den eneste som gjorde det. Men dette var en stor skuffelse, jeg forventet en annen type film enn det regissør David Ayer klarte å skape.
Suicide Squad er en film som har mange problemer. Det største problemet er det slappe manuset som ikke er mye å skryte av. Det virker ikke som om Suicide Squad klarte å bestemme seg for om den skulle være leken eller seriøs. Men når man hyrer inn skuespillere som Viola Davis og Joel Kinnaman, da føler jeg at filmen nok skulle forsøke å være litt alvorlig og mørk. Det skal sies at når disse to skuespillerne er på skjermen dør man litt på innsiden. For noen tørre karakterer!
Når det gjelder de sentrale karakterene vi følger så er det dessverre ikke mye de får gjort, for de må dele skjermtid med veldig mange andre karakterer. Mange hadde nok gledet seg til å se en ny Joker, men Jared Leto leverer ikke en god rolletolkning. Jeg var helt sikker på at han imiterte Gary Busey, det var noe som minte meg om den legendariske Gary Busey, øynene og måten Jared Leto pratet på tok meg helt ut av filmen. Heldigvis får ikke Joker mye skjermtid.
Hovedskurken i Suicide Squad er bare latterlig. Dette er en slem heks spilt av det forferdelige kvinnemennesket Cara Delevingne. Hun har absolutt ingen karisma på skjermen eller i virkeligheten. Hun virket bare som en sur megge som har suttet på en sur kukk som ødela livet hennes, og hennes rolletolkning i Suicide Squad er bare til å gråte av. Spesielt mot slutten når hun står foran en portal og byr på litt rytmisk dans med overkroppen, for en forferdelig scene!
Når det gjelder hovedskurkens undersåtter så er de også til å gråte av. De ligner på noen bløte fiskehoder eller blekkspruthoder, det er ikke det jeg forventet jeg skulle se når jeg satte meg ned for å se Suicide Squad.
Personlig hadde jeg håpet på en mer mørk og alvorlig film som Batman-filmene til Christopher Nolan. Jeg skjønner selvfølgelig at ikke alle ønsker å følge i hans fotspor, men med tanke på hva resultatet ble her, så hadde nok det vært det beste.
Dette her ble en skikkelig ukonsentrert blandingssuppe som kun har to interessante karakterer, og det er Deadshot og Diablo. Når vi hører hva de har å si, da følte jeg interesse for disse to karakterene, de er de to eneste menneskelige karakterene i filmen. Selv Margot Robbie som Harley Quinn må jeg si skuffet, jeg savnet stemmen til hun som ga sin stemme i dataspillet, Arkham Asylum. Jeg har ikke spilt de andre spillene ennå, men jeg elsket hennes lyse stemme i Arkham Asylum.
Når det gjelder sangvalgene i filmen går tankene mine tilbake til filmen som fikk kritikk for dårlig valg av kjente og populære sanger, Watchmen. Her virker det som om regissør David Ayer plukket ut sine favorittmelodier uten å tenke nærmere på om det passet inn i scenene som ble vist på skjermen. Det finnes jo nesten ikke noe verre enn upassende musikk i scener som skal forsøke å være kule.
Sammen med Batman v Superman: Dawn of Justice, er Suicide Squad en av årets største skuffelser. Man legger virkelig merke til forskjellen på DC-filmene når Christopher Nolan takket for seg etter Batman-filmene. Ingen av de andre regissørene som overtok skuta har fått så mye til, med unntak av Man of Steel, som jeg vet mange liker. Jeg er en av disse.
