Menn i store bleier.
Sumo Do, Sumo Don’t er en tradisjonell film om unge menn som ikke er flinke i idretten de utøver. De blir mobbet, men sammen er de sterke. Rollefigurene har sine personligheter, men filmen tar aldri helt av. Det er noen morsomme scener her, men det blir for snilt. Filmen mangler det siste giret.
Det er laget så mange filmer der de svake blir sterke, og da må det noe spesielt til for å skille seg ut i mengden. Sumo Do, Sumo Don’t byr ikke på noe spesielt. Rollefigurene har personlighet, men Masayuki Suo som er både regissør og manusforfatter, skummer bare overflaten. Han prøver å lage en sjarmerende film med litt drama med tanke på at noen av rollefigurene sliter med selvbildet. Hadde han konsentrert seg mer på karakterdybden og mindre på sumobrytingen, kunne filmen vært betraktelig bedre.
Sumo Do, Sumo Don’t er ingen dårlig film. Bare synd at det lå mer potensial her, men Masayuki Suo oppdaget ikke det.
