En mann som lager noe som kalles for dorayak, treffer en eldre kvinne som lager en fantastisk rød bønnepasta. Hun får lov til å jobbe for ham, men han ser at det er noe rart med hennes hender. Det viser seg at hun har vært spedalsk, men det er ingen smittefare.
Sweet Red Bean Paste er for all del en søt og varm film der vi følger en mann som gir en gammel kvinne en sjanse til å skinne litt når hun lager sin fantastiske røde bønnepasta. Med tanke på hennes fortid og hennes synlige hender, så er det mange som ikke ville ha gitt henne en sjanse. Men det finnes mennesker som denne mannen som vet hvor han selv kommer fra.
Men dette er en film som ble for treg for meg. Kvinnen prater utrolig sakte, jeg klarte heller ikke å få skikkelig kontakt med karakterene i filmen. Det er selvfølgelig hyggelig å se at den eldre kvinnen koser seg når hun får jobbe litt, men utover det klarte jeg ikke å knytte et sterkt bånd til karakterene vi møter.
Det blir mye dialog, lite hendelser og lite graving i fortiden til de sentrale karakterene. De har sine arr, men de åpner seg aldri skikkelig opp. De gir oss noen få hint om hva som skjedde i fortiden, så går livet videre til nåtiden og gleden mannen gir den eldre kvinnen.
Det er sikkert mange som vil falle for den enkle historien i Sweet Red Bean Paste, det er greit nok. Men filmen klarte ikke helt å engasjere meg, den ble for treg.
