Well, I’m not allowed to take lunch, Buddy doesn’t believe in it.
Kevin Spacey leverer en av sine beste rolletolkninger i Swimming with Sharks. Han stjeler hver eneste scene han er med i, for en drittsekk! Filmen retter fokus på de som i arbeidslivet sleiker ræv, såkalte rævsleikere. De er ikke ekte, de er bare ute etter mer penger og status. De klatrer karrierestigen raskere, de eier ikke ære eller ryggrad, de er samfunnets rævsleikere.
I starten skal man nok som seer føle med Guy, føle at dette kunne vært meg, og føle at denne situasjonen har man vært i selv. Det siste kan nok stemme, men da må man manne seg opp å si det som det er. Fungerer ikke det er det bare til å si opp, ikke fortsette i jobben som Guy gjør. Guy er en kvalmende type, alt han står for gjør meg kvalm. Buddy Ackerman er en narsissistisk psykopat, hvem i sine fulle fem vil jobbe under en slik person? Svaret er Guy, taperen som selger sin sjel for status. Men de som er ham nær vet hvorfor, jeg hadde ikke respektert en kamerat som var rævsleiker!
Swimming with Sharks er en leken film som blir mørkere og mørkere. Slutten kom som et lite sjokk, men hvis jeg ser filmen igjen, vil jeg nok se at den hele tiden lå der i baklomma. Dette er en film som leker med psyken til protagonisten, vil Buddy Ackerman seire?
En herlig film som de fleste nok vil kjenne seg igjen i, bare at Buddy Ackerman er sjefen fra helvete.
