En selvstendig næringsdrivende som gjør det meste av arbeid han får, møter en annen ung mann som er litt innesluttet og merkelig. De to får et godt vennskap, men begge to sliter med sitt og de får også noen nye problemer.
Tada’s Do-It-All House er en langsom og velspilt film. Jeg elsker denne type filmer om vennskap som føles ekte, og temaet den tar opp er også noe mange kan relatere til. For livet går ikke helt på skinner for disse to unge mennene. De to er gode mennesker, men de er litt ute å kjøre og de finner liksom ikke sin plass her i verden. Men underveis så treffer de andre mennesker som de hjelper, og med det så ser også karakterene lyset når de føler at de bidrar litt med å hjelpe andre mennesker. Hyggelig, ikke sant?
Liker du filmer som er litt langsomme, men som har to sympatiske karakterer som har fått seg noen slag i ansiktet, er Tada’s Do-It-All House verdt å sjekke ut. Dette er en typisk japansk film som brenner veldig sakte, men liker du filmer som dette, er Tada’s Do-It-All House en fin film etter min mening.
Denne var brukbar, med det mener jeg at den aldri forløste sitt enorme potensial. Så den i går faktisk, siden jeg er inne i asiatisk film måned. Jeg liker skuespillerne og regi, problemet mitt er at disse karakterene hadde fortjent en tv serie, man rekker aldri helt å komme til bunns i disse menneskene i en film. En 12 episoders serie hadde vært perfekt,da hadde man rukket å utforske alle kriker og kroker i disse guttas verden.
Det er det som gjenspeiler mange av disse filmene, karakterdybden kommer aldri godt nok fram. Men det gjør meg ikke noe når filmen får frem smilet og jeg kjenner pulsen roer seg ned.