Et nytt liv.
The Company Men kan man si er oppfølgeren til Up in the Air, der vi følger de ansatte som har mistet jobben. Jakten på en ny jobb er ikke lett når det er finanskrise. Den høye standarden mange har må ned, de kan ikke kjøre rundt i en Porsche, spille golf og bruke penger på tull. Nå banker realiteten på døra, for mange er jobbkarrièren over og for andre kan de begynne å tenke litt igjen, få kontakt med seg selv og de rundt seg.
Rollebesetningen er et fint skue. Ben Affleck, Chris Cooper, Tommy Lee Jones og Maria Bello. Ben Affleck som så mange hater, leverer en god rolletolkning, selv om jeg ikke følte mye for ham eller de andre som hadde gode jobber og ikke minst veldig høye lønninger. Her har man rollefigurer som ikke legger av penger til en regnfull dag. De skal heve seg over andre med luksusting, skal jeg virkelig bry meg om disse mister jobben? Skal jeg føle sympati for disse rollefigurene? Både ja og nei. Jeg føler mer med de eldre her som mister jobben og som ikke vil få en ny jobb. Men jeg mister respekt for en som velger å ta sitt eget liv, bare for at han tydeligvis er vant til høy standard. Det er så mange andre som lider her i verden, hvorfor skal jeg føle med mennesker som har skyhøy lønn og som ikke klarer å forvalte pengene på en fornuftig måte? Jeg hater mye, spesielt mennesker som skal vise seg frem. Ganske stusselig liv det der.
Det beste hadde vært å fokusere på den vanlige arbeider. Her skal man føle lidelsen som de bortskjemte rikingene føler. Tommy Lee Jones er den eneste som viser menneskelighet, og som ser helheten når griske selskap skal tjene mer penger med å si opp årsverk. En ting burde man lære seg, lojalitet har ingenting å si lenger i dagens samfunn hvis man jobber for et stort selskap. Tenk på deg selv, bruk pengene fornuftig og ikke forvent å ha jobben for evig og alltid til du pensjonerer deg.
En velspilt film som har sine poeng, men som fokuserer på feil arbeidere. Continue reading “The Company Men (2010)”
