En helt blir skapt.
Det er lenge siden jeg har sett Stephen Fung i en film eller bak kameraet. Og etter å ha sett Tai Chi Hero, vil jeg helst ikke se ham mer. Dessverre så viste det seg at han lagde to filmer samme år, filmene ble delt opp i to, Tai Chi 0 og Tai Chi Hero. Etter jeg leste det, så fikk jeg lyst til å blåse ut hjernen min med en .44 Magnum, for jeg følte ikke behov for å se oppfølgeren.
Tai Chi Hero er en film med veldig mange problemer. Dataeffektene er dårlige, og kampkoreografien er elendig med mye vaier-fu. Prikken over i-en er at vi finner en hvit djevel som blir spilt av Peter Stormare. Jeg vet ikke hva svenskejævelen forsøker på, men hans aksent er helt for jævlig å høre på! Er det britisk eller amerikansk aksent han forsøker på?
Det virker som om regissør Stephen Fung fremdeles befinner seg på nittitallet. Dramaturgien er lattervekkende, men det som virkelig stinker råtten fisk er filmmusikken. Jeg tror jeg aldri har hørt så dårlig og upassende filmmusikk i en film før. Filmmusikken går fra heismusikk til tyngre metallmusikk, og jeg tror ikke filmen har en kjenningsmelodi. Det blir sikkert spilt av 20 forskjellige låter i løpet av filmen. Ny rekord?
Jeg vet ikke om Stephen Fung har blitt tilbakestående siden sist jeg så ham i en film, eller om han alltid har vært det. Her har han laget en lite engasjerende film som jeg bare ville skulle ta slutt. Historien er fjollete og dum, klarer virkelig ikke kineserne å lage en bedre, hjernedød popcornfilm?
Stephen Fung forsøkte tydeligvis å lage sin Kill Bill, siden filmen ble delt opp i to filmer. Tai Chi Hero er mye dårligere enn Tai Chi 0, selv med større actionscener. Den første filmen hadde ikke like mye drama, den var mer sprudlende, Tai Chi Hero har som nevnt skrekkelig dårlig drama som får en til å kaste opp av vemmelse.
