Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Take Off (2009)

take off

Sør-Korea, en hoppnasjon?

Sørkoreanerne skal ha ros for en ting. De lager filmer av sportsgrener ingen har laget før, som jeg vet om. Først håndball med Forever the Moment, nå Take Off, som delvis er basert på sanne hendelser om sørkoreas første hopplandslag.

Allerede i starten ringte alarmklokken når jeg hørte filmmusikken. Bedriten filmmusikk, typisk sukkersøt musikk som vil brukt under de mest emosjonelle scenene. Skikkelig melodrama i beste sørkoreanske stil får vi flere ganger, spesielt mot slutten tar det helt av med elendige skuespillere og flere flåsete historier om menn som vil unngå verneplikten. Nasjonens helter har en skjult hemmelighet, de vil ikke tjene landet sitt. Blir ikke det galt å kalle dem helter og idoler når de kun er ute etter å slippe verneplikten? Hva med å si det til folket som hyller dem som helter? Greit at mange ikke vil avtjene sin verneplikt, det forstår jeg, men som film kunne man ha funnet på en bedre historie, for noen av karene er ikke akkurat sympatiske. Karakterdybden er syltynn, den er kvalmende dårlig. Man skal liksom føle med utøverne, ønske å bli nærmere kjent med dem. I Take Off blir det mer hat enn kjærlighet. La oss i det minste bli kjent med dem!

Skihoppene vi ser er greit utført, men det blir for mye mas og fjolleri mot slutten når guttene er i Japan. Jeg har sett en del skihopp i løpet av livet, og da burde man fokusere mer på konkurransen, lage spenning. Når en norsk hopper heter Kjeti Rekdal, da sier det sitt om hvor mye arbeid skaperne har lagt bak seg. For en gjeng med tapere!

Regissør Yong-hwa Kim hadde en ganske stor hit med 200 Pounds Beauty. Take Off har vært en kinosuksess i Sør-Korea, ikke spør meg hvorfor. Jeg kan ikke si at Take Off er en typisk Hollywood-film, for sørkoreanerne er verre med melodrama og dårlig karakterdybde når de først setter i gang. Take Off er en ekte sørkoreansk film som vil få de fleste filmkjennere til å få spyet opp i halsen. Elendige skuespillere, mange historier som stinker og en spilletid på rundt 130 minutter burde være avskrekkende nok.

3

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.