Hippier.
Ang Lee er en oppskrytt regissør etter min mening. Filmene jeg har sett som Ang Lee har laget, har jeg fått en oppfatning at dette er en selvhøytidelig regissør som tror han vet alt, men som ødelegger en del filmer med egoet sitt. Jeg skjønner ærlig ikke talt hva folk ser i filmene hans, det finnes mange gode asiatiske regissør som er milevis bedre enn denne selvdiggeren.
Heldigvis for min del falt Taking Woodstock i smak, selv om Ang Lee viser at han er ikke den dyktige regissøren som mange folk skal ha det til. Hva pokker er meningen med moren fra helvete? Knestrømper, samme kjole og grisk etter penger. Det er ikke et lekkert syn for såre øyne. Historien er grei nok om en ung mann fanget i sin egen tilværelse. Woodstock, musikk og dop er redningen. Ang Lee glemmer bare en viktig ting, nemlig musikken.
En annen ting er skuespillerne. Mor og sønn er fæle, hvorfor bruke så eminente skuespillere som Emilie Hirch og Paul Dano i mindre biroller? Kanskje Ang Lee var uheldig med tidspunktet når han lagde filmen, da er det bedre å vente på å få noen skuespillere som er gode, og få skrevet om manuset som fjerner moren som minte meg om en rabiat Nils Arne Eggen i dameklær.
Ang Lee kommer aldri til å bli en komplett regissør i mine øyne. Han gjør så mange merkelige valg når han lager filmer, så mye at det gjør vondt til tider. Han får frem hippiekulturen på en grei måte i Taking Woodstock, men merkelig valg gjør at dette aldri vil bli en klassiker. Det vil aldri heller Ang Lee bli!
