En skogens mann oppdager under en tur at en bil har krasjet og en kvinne ligger død. Like bortenfor finner han et spedbarn han tar seg av. Nå har spedbarnet blitt til en tenåringsjente som lever livets glade dager på landet, og så en dag dukker det opp en mann fra Tokyo som er blakk som bare faen. Han vil forsøke å dyrke grønnsaker og leve et nytt liv, men da burde han kanskje ha tatt med seg noen penger slik at han kunne leie eller kjøpe en bolig.
The Tale of Iya er en lang film, spilletiden er på rundt 170 minutter. Det er 110 minutter for mye, for The Tale of Iya var for meg bare bortkastet tid.
Man kan kalle The Tale of Iya delvis for en kunstfilm der karakterene er kjedelige, de sier ikke mye og de er sære og merkelige. Her vet jo alle i den lille byen at gamlefar har på en måte kidnappet en jente uten å si fra til myndighetene, og med tanke på at det er en liten politistasjon der, så bekrefter The Tale of Iya jo alle mytene om denne slags byer. Her er det greit å være pedofil og holde sexslaver for gamle, skrukkete peniser!
Filmen fokuserer litt på miljøvern, og det er jo alltid like spennende. Det dukker opp noen hvite djevler som skal redde dyrelivet og plantelivet, kanskje de burde holde seg der de hører hjemme og ta opp kampen i sine egne land? Frekke jævler!
Det er ikke mye som skjer i The Tale of Iya, det er flere lange tagninger som er langtekkelige. Det beste med filmen er bilder av vakker natur, det er det eneste positive jeg fikk ut av The Tale of Iya.
Det mest fascinerende ved siden av at gamlefar har kidnappet en jente, er at bytullingen fra Tokyo løper rundt midt på vinteren og stjeler og spiser råtne grønnsaker. Han gir ikke opp, men hvor i alle dager sover han? Vi ser i en scene at han våkner opp midt i snøen, seriøst, skal man virkelig tro at han hadde overlevd alt dette i en liten fjellandsby som garantert har en hard vinter?
Høydepunktet i filmen er når fugleskremsler våkner opp til liv og gjør ting i hverdagen som vanlige mennesker gjør i denne fjellandsbyen. Det er ikke ofte man ser et fugleskremsel venter på bussen. Denne sekvensen var faktisk interessant, jeg så for meg en ganske god og atmosfærisk grøsser. Men denne sekvensen varer ikke lenge, da er det tilbake til det langtekkelige pisset igjen.
Det er utrolig å tenke på at regissøren bak filmen tror at han lagde en interessant og engasjerende film. Filmen er ikke så ille den første timen, men etter det rakner den helt i sømmene der den serverer langtekkelige scener uten særlig dialog, og man bryr seg heller ikke om de sjarmløse karakterene.
