Hvem som helst kan gjemme seg bak en skjerm.
Talhotblond: er ikke direkte en lærerik dokumentarfilm. Folk som er oppegående vet at man skal være forsiktig når man søker kontakt på internett, mange skaper en falsk identitet som er både skadelig for personen selv og andre mennesker. Det er viktig å lære dagens unge at man ikke skal snakke med fremmede mennesker som oppsøker deg på gaten eller på internett, der de fleste oppholder seg om dagen.
Allerede i starten røper denne dokumentaren hvem som er drapsmannen. Men det er mer som ligger bak, og selv om det ikke er like sjokkerende som vendingen i Dear Zackary: A Letter to a Son About His Father, får det en til å tenke litt, spesielt hvis menneskene rundt oppfører seg litt rart og distanserende.
Dokumentarer har aldri vært min ting, men det er noen som kan slå skikkelig fra seg. Talhotblond: gjør ikke akkurat det, den er litt treg. Selv om det som skjer er tragisk, mangler denne dokumentaren dramatiske elementer og mer innlevelse. Det blir litt tørt i lengden.
