April O’Neil ser skilpadder.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk Dolby Atmos, Engelsk Dolby TrueHD 7.1
Undertekst: Norsk
Den onde Fotklanen sprer frykt og kriminalitet i New York. De eneste som kan stoppe dem er de muterte skilpaddene som nyter livet i kloakksystemet under New York.
Teenage Mutant Ninja Turtles er regissert av Jonathan Liebesman, han står bak filmer som Darkness Falls, The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning, Battle Los Angeles og Wrath of the Titans. Wrath of the Titans husker jeg så på pressevisning, og det er den første filmen jeg har sett på kino som jeg holdt på å gå ut av etter kun halvspilt tid. Jeg ble ikke akkurat overbegeistret når jeg så at det var Jonathan Liebesman som hadde regissert denne filmen.
I hovedrollene finner vi skuespillere som Megan Fox, Will Arnett og William Fichtner. Filmen kostet 125 millioner dollar å lage, og den tjente inn rundt 474 millioner dollar på kino og det er allerede planlagt en oppfølger.
Nå har aldri undertegnede vært en fan av de muterte skilpaddene. Grunnen til det er selvsagt at jeg vokste opp på åttitallet med Transformers og He-Man and the Masters of the Universe. Men jeg skjønner selvsagt at de har sine tilhengere, nemlig barna fra nittitallet.
Nå er det lenge siden jeg har sett de tre spillefilmene fra nittitallet. Men jeg likte det nye utseende på skilpaddene i Teenage Mutant Ninja Turtles. De ser ikke akkurat så bra i den første trilogien med de billige kostymene. Men så har vi rotta Splinter, han ser ut sammen bæsjklatt med hår på. Jeg satt heller ikke pris på at hovedskurken i filmen, papirkutteren Shredder, var iført en robotdrakt. Og ja, Michael Bay var en av produsentene her.
Jeg kan ikke si at Teenage Mutant Ninja Turtles er en særlig god film for handlingen er så generisk, og manuset holder ikke mål. Som en popcornfilm underholder den, men sitter man med kritiske øyne så faller Teenage Mutant Ninja Turtles gjennom isen og drukner. Det er så tomt.
Ved siden av det dårlige manuset er det store problemet regissør Jonathan Liebesman. Han er nok en regissør uten identitet, uten talent og uten mål i livet hvis han elsker film. Jeg vet ikke hva han har gjort for å få så mange sjanser som filmregissør, men jeg har mine tanker om hva han har gjort, nærmere kommer jeg ikke innpå den saken, for som dere vet, mine tanker er ganske så skitne.
Som sagt, som en underholdningsfilm er Teenage Mutant Ninja Turtles helt kurant, men som en Teenage Mutant Ninja Turtles-film må jeg si at i hvert fall den første filmen fra 1990 hadde mer sjel. Er det en ting jeg følte når jeg så Teenage Mutant Ninja Turtles, så var det latskap. Det er ingen her som forsøkte å gå noen nye veier med de muterte skilpaddene, det er den samme gamle skurken og handlingen er som hentet ut av en enkeltepisode fra tegnefilmene.
Det er i det minste noen fine actionsekvenser i filmen, spesielt visuelt sett. Men det er litt vanskelig å få med seg hva som skjer på skjermen i enkelte sekvenser, det var heller ikke noen overraskelse når det er Jonathan Liebesman som er bak kameraet.
Jeg hadde sett litt frem til Teenage Mutant Ninja Turtles, men det her var bare skuffende med tanke på at man kunne fått til mer enn dette.
Bilde: 10/10 Lyd: 10/10 Ekstramateriell: 4/10
Bildet er detaljert, skarpt og veldig varmt. Nydelig.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet er i det minste livlig. Her fylles rommet opp av filmmusikk og lydeffekter, og lyden er passe aggressiv med god dypbass i enkelte scener.
Ekstramateriell:
Digital Reality (18 minutter)
In Your Face! The Turtles in 3D (4 minutter)
It Ain’t Easy Being Green (7 minutter)
Evolutionary Mash-Up (15 minutter)
Turtle Rock (6 minutter)
Extended Ending (1 minutt)
“Shell Shocked” Music Video (3 minutter)
Making of “Shell Shocked” (2 minutter)