Skallebank.
Jeg har vel skrevet tidligere at jeg nesten ikke har sett noe av de gamle klassikerne fra filmstudioet Shaw Brothers. Jeg tenkte jeg skulle begynne med en av filmene som regnes som en av de beste filmene de har laget, The 36th Chamber of Shaolin, en film jeg likte, men som har sine svakheter.
Det beste med filmen er de tøffe treningssekvensene. Jeg elsker treningssekvenser der vi ser helten blir sterkere og sterkere, men veien er ikke lett. Det er noen artige øvelser her, tenker spesielt på skallekammeret. Det dårligste med filmen er starten og slutten der historien er elendig fortalt. Historien er simpel i denne filmen, og det merkes godt mot slutten at her har karene bak filmen dårlig tid, og de må avslutte filmen med noen korte kampsekvenser som ikke har mye emosjonelt bak seg. Filmen tar seg god tid med å bygge opp skurkene, det tar tid før helten havner hos munkene, så dette er dårlig arbeid.
Se The 36th Chamber of Shaolin for treningssekvensene, der er filmen strålende og har noen av de beste treningssekvensene jeg har sett. Dessverre ødelegger den simple historien som også blir neglisjert mot slutten av filmen, og historien engasjerer aldri heller når skurkene er kun karikaturer fra haugevis av andre filmer.
