This is war! They don’t put low grades here! They kill!
Det er ikke ofte jeg ser russiske filmer. Jeg leste mye positivt om 9th Company, og filmen var ganske god. Filmen er basert på sanne hendelser, og det er alltid et interessant utgangspunkt. Vi blir godt kjent med rollefigurene, fra treningsleir til full krig langt oppi fjellene i Afghanistan. Hvis du har sett Band of Brothers, da kan du dele denne filmen inn i to deler. Da har du 9th Company.
Skuespillerne gjør en god jobb, noen er selvsagt bedre enn andre. Jeg følte som i så mange andre krigsfilmer at mennene er litt for barnslige for min del. Det er i starten av filmen, før de kommer til Afghanistan. Etter hvert modnes de når de innser at de er i fare.
Det tar litt tid før det blir noen kampscener, og kampscenene er av blandet kvalitet. Den siste store kampscenen blir for ujevn, men det er noen virkelige gode scener her som bemerker seg på en positiv måte. Måten Fyodor Bondarchuk bruker kameraet på i noen av kampscenene er imponerende. Det som ødelegger helhetsinntrykket i den siste store kampscenen er at plutselig er det pause i kampen, og så er det på igjen. Det er null oppbygging i disse scenene. Saving Private Ryan gjorde alt dette riktig, se bare den siste store kampen i Saving Private Ryan. Scenene bygges sakte, men sikkert opp, og det er en trykkende atmosfære. Denne atmosfæren finner du ikke i 9th Company.
9th Company var et positivt bekjentskap. Karakterdybden er her, men oppbyggingen til kampene er ikke til stede.
