Tallknuser, balleknuser, møt den nye Frank Castle.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
En regnskapsfører som jobber for mektige og farlige personer må beskytte en kvinne som er i livsfare når hun oppdager at noen har stjålet penger fra selskapet hun jobber for. Men dette er ikke en vanlig regnskapsfører, han har en grad av autisme og han er en topptrent drapsmaskin som ikke bare er en tallknuser, han er en blodekte balleknuser også!
The Accountant er en film som klarer å underholde når det er duket for action. Men det tar litt tid før det begynner å ta av, filmen er ganske treg i starten når den introduserer de sentrale karakterene.
Dette er en film som gaper over litt for mye, noe som går ut over karakterenes dybde og innholdet. Det blir mange tilbakeblikk i barndommen til protagonisten som har en grad av autisme. I bildene vi ser fra fortiden ser vi at han blir trent opp sammen med sin bror av sin far som ønsker at han skal lære å forsvare seg i fremtiden, for hans far vet at det finnes mange dårlige mennesker i verden som vil gå løs på sønnen som ikke er som alle andre.
Det som blir et stort problem er at filmen introduserer for mange karakterer som ikke har mye personlighet. Da tenker jeg spesielt på kvinnen som forsøker å finne ut hvem han egentlig er og hvor han får pengene fra. Dette er en type karakter blottet for personlighet, det blir kun irriterende å følge henne for hun er helt uinteressant. Og det verste er jo at skuespilleren er en type skuespiller som hører hjemme i en TV-serie som sikkert hadde blitt kansellert etter første episode, for dette er en skuespiller uten karisma og talent. For en tørrpinn!
Samtidig ble jeg en smule forvirret over hva The Accountant som film egentlig forsøker å fortelle oss. Med tanke på det vi ser i barndommen i starten av filmen, er dette en film som tar store snarveier når den bygger opp karakterene, for jeg fikk en slags følelse av at The Accountant tok seg selv alvorlig, men som seer ble jeg bare litt forvirret over valgene som ble tatt når det gjelder protagonisten og hans familie. Det skjer rett og slett for mange dumme ting i fortiden til protagonisten, da er heldigvis filmen bedre i nåtiden der protagonisten sparker ræv og dreper alle slemme mennesker uten å blunke. Vi er vitne til en merkelig sjangerblanding som ikke helt fungerer optimalt.
Ben Affleck som spiller protagonisten kunne jo ha vært selveste Frank Castle, bedre kjent som the Punisher. Det morsomme er at Jon Bernthal, som spiller Frank Castle i TV-serien Daredevil, dukker opp i en sentral rolle.
Protagonisten slår ned folk, han skyter de fleste i hodet for å være sikker på at han har drept alt og alle og han elsker å bruke sin svære snikskytterrifle. Det er selvfølgelig underholdende å se på, og Ben Affleck som er en ganske svær person i virkeligheten er herlig i denne rollen.
Jeg likte The Accountant, men det er helt klart en film som kunne vært bedre, for sjangerblandingen ødelegger litt for mye og det er jo ikke mye innhold her. Filmens manus hører hjemme i en B-film, så jeg skjønner nå ikke helt hvorfor man valgte å ta ting så alvorlig når det gjaldt protagonistens fortid. Og slutten er jo ganske ræva, som sagt, manuset er ikke bra, men volden og rolletolkningen til Ben Affleck veier opp for de større manglene.
Bilde: 8/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 2/10
Bildet er klart, ikke så skarpt og fargene er varme. Sortnivået er greit nok.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet klarer å fylle opp rommet under de større actionscenene. Når våpen blir avfyrt så sparker lydsporet godt fra seg slik man forventer en actionfilm skal gjøre.
Ekstramateriell:
Inside the Man (11 minutter)
Behavioral Science (8 minutter)
The Accountant in Action (7 minutter)