To think, all it took was one day in the Sahara! Congratulations, Captain, you’re sober!
Tintin har jeg aldri likt. Jeg har lest mange av tegneseriene, og jeg så tegnefilmene når jeg var yngre. Men jeg falt aldri for dette universet. Tintin er så ekkel, innerst inne ønsker han nok å være en dame. Se på klærne mannen går i da!
Det som alltid har irritert meg med Tintin er at han er ganske udugelig. Han liker å bli slått ned minst en gang i hver episode. Han overkommer alle odds når det tar helt av, men når det er stille rundt ham ligger alltid Tintin tynt an. Du kan banne på at han blir slått ned og kidnappet for at eventyret skal gå videre, og Tintin skal bli den store helten med sin irriterende medhjelper av en hund.
Animasjonen er selvsagt fantastisk, da filmen jukser med motion capture. Bevegelsene blir naturlige, og Tintin skremmer mer enn sjarmerer der han ligner på et ekte menneske, spesielt i ansiktet. Dette er kanskje fremtiden, blanding av motion capture og animasjon. Jeg liker det, for The Adventures of Tintin hadde ikke blitt den samme filmen hadde det vært en vanlig spillefilm med kjente skuespillere i hovedrollen. Steven Spielberg gjorde et lurt trekk der. Det er lettere å lage actionscener på denne måten, man kan få til mye fantastisk som man ikke kunne fått til i vanlige spillefilmer. Og hvis man forsøkte, hadde sikkert dataeffektene ødelagt forsøket.
Selv om det er lenge siden jeg har lest og sett tegnefilmene om Tintin, kjente jeg meg igjen ganske raskt i dette universet der de fleste er noen idioter. Det som skaper fremdriften er all idiotien. Det vil sikkert sjarmere mange, selv takler jeg ikke at Tintin skal være en helt når han er så sløv. Den som stjeler showet er selvsagt den fulle sjøkapteinen, Captain Haddock. Han er en herlig type som alltid har vært høydepunktet i tegneserien og i tegnefilmene. Det var også befriende at det ikke var med noen kvinnelige karakterer i filmen. Det varmet et filmhjerte at man slapp en påklistret kjærlighetshistorie.
Animasjonen er høydepunktet, så kommer Captain Haddock på en fin andreplass. Historien er grei nok. Den er veldig enkel, men det er fascinerende å se på hvor detaljert filmen er. Og selvsagt får vi noen fine actionscener som varer ganske lenge. Den første halvdelen er litt i det slappeste laget, men så tar filmen av med en herlig innspurt det lukter svidd av. Det lukter så svidd at jeg ble sittende å lure på hvorfor ikke filmen brukte mer tid på karakterene, vi ble jo ikke kjent med dem i det hele tatt. Kanskje ikke man ble det heller i tegneserien? Jeg husker dessverre ikke.
En merker at en storhet som Steven Spielberg styrer skuta. Det er så mye fortellerglede å spore i The Adventures of Tintin. Steven Spielberg kan dette, han vet å respektere kildematerialet. Selv om jeg ikke liker rollefiguren Tintin, må jeg si at dette er en vellaget film som passer for alle. Hadde det vært en annen regissør bak kameraet, hadde nok ikke resultatet blitt det samme. Steven Spielberg vet hvordan han skal snekre sammen en eventyrfilm for alle aldersgrupper, og The Adventures of Tintin skuffer ikke, selv med sin enkle historie.
