21 år har gått etter at to turtelduer skilte lag. Men hvorfor gjorde de det, og er det mulig for disse to å finne tilbake til hverandre etter så mange år?
The Best of Me er et togvrak av en film. Jeg har ikke noe imot romantiske dramafilmer, jeg elsker alle sjangere som en ekte filmfan burde gjøre. Men et sted går grensen.
The Best of Me har så mange problemer som film. Her finner man ung romantikk, en slem familie, en ensom eldre mann som tar seg av en såkalt yngre gutt som ikke er slem slik som hans familie er. Han finner den store kjærligheten i en innpåsliten og billig rikmannsdatter, noe skjer, og etter 21 år møtes de igjen. Men det stopper ikke der, filmen blir bare så jævla idiotisk at man får lyst til å hoppe i en foss.
For at romantiske dramafilmer skal lykkes må det føles realistisk og ekte ut. Her finner man ikke mye realisme, filmen er basert på en roman som må ha vært skrevet av en alvorlig psykisk syk person som aldri burde ha fått skrevet en bok. Ja, jeg mener deg Nicholas Sparks, det er greit du var nede for telling, men du behøver ikke på det tidspunktet å skrive en bok som selvsagt blir filmatisert. For da blir makkverk som The Best of Me en hard og brutal realitet. Skal sies at jeg ikke vet om han slet psykisk på det tidspunktet, men at han hadde en skrue løs, det er helt sikkert!
The Best of Me veksler mellom fortid og nåtid. Her finner man veldig tidlig noen større problemer. For det første er Luke Bracey som spiller den yngre Dawson, mye eldre enn jenta han blir sammen med. Og den yngre jenta spilt av Liana Liberato, er heller ikke en særlig attraktiv person slik som filmen skal ha det til. Hun kan minne meg om en hamster.
Og når disse to har vokst opp har plutselig Dawson krympet i størrelse. For nå er det James Marsden som spiller denne karakteren, og ser man på Luke Bracey og James Marsden så ligner de ikke på hverandre i det hele tatt. Da fungerer det bedre med Liana Liberato og Michelle Monaghan. Det kan virke som om noen har kysset frosken, for plutselig har hun blitt forvandlet til den alltid søte Michelle Monaghan.
The Best of Me har så mange ingredienser i suppen at dette må være den verste romantiske suppa jeg har smakt på i mitt liv. Filmen er jævla dum, urealistisk og veldig forutsigbar. Du trodde ikke at filmen kunne bli dårligere og dummere når det gjenstår 20 minutter? Da tok du faen meg feil! Feil! Hører du? Feil! Faen altså!
